02 september 2009

Mr. Roberts

I påvente av kontantuttak har vi tilbrakt de to siste dagene i selskap av den svært så trivelige 74år gamle multimillionæren Bill Roberts! Han har såvidt blitt nevnt tidligere, men her kommer en mer detaljert presentasjon: Denne karen ble født i Belfast i det Herrens år 1935. Rikdom var fremmedord i Irland på den tiden, og han som så mange andre måtte lære på den harde måten. Ifølge ham selv var han aldri sulten, men sko og klær var det værre med. Det gikk ikke så bra på skolen heller, så da han i en alder av 14 ble tilbudt jobb som hjelpegutt i butikken der faren jobbet, svarte han uten så mye som å blunke. Butikken var en tekstilforetning med kundegruppe basert i sosieteten, hvilket førte til at han lærte seg "proper grammar", noe som visstnok har hjulpet han mange ganger senere i livet. Som 16åring fikk han en notisbok av sin far med følgende instruks: "in this you write all, ALL of your income and expenses, down to the last penny", hvilket han har gjort slavisk siden.

Kofferten med disse notisbøkene ble bare tyngre og tyngre ettersom han ble en svært dyktig selger. 26år gammel fikk han tilbud om å bli daglig leder for teppeavdelingen, noe som han igjen uten å blunke takket ja til. Året etter fikk han i tillegg ansvaret for interiøravdelingen, nok en gang uten å blunke var svaret positivt. På denne tiden hadde han en fridag i uken, men innså at han begynte å ha nok egenkapital til å kunne drive litt handel også på denne dagen. Ved en tilfeldighet ble han spurt om han kunne lage noen irske flagg til "st. Patricks-day". Så i skjul fikk han kjøpt opp stoff og produserte irske flagg, alt foregikk på fridagen hans. Siste fridag før st. Patricksdagen var første gang han gjorde inntog på storkapitalistenes arena. Med en fortjeneste på 1 pund per flagg og over 300 000 solgte flagg, var stormannslivet igang! Tiden som følger er preget av en rekke avgjørelser (hver av dem uten å blunke), nye notisbøker med svimlende overskudd som følge av omfattende grossistvirksomhet, hovedsaklig basert i oppkjøp av tyske konkursrammede tekstillager, og videresalg til den britiske sosieteten. En morsom liten historie som må nevnes her er et kjempelager av tyskproduserte grå dresser og svarte skjorter som ingen ville kjøpe for de var så "kjedelige". Men Mr. Roberts hadde kjennskap til "a rather boring gang of suit wearing gents" - den katolske kirkes prester! Han sydde på vatikanets tegn (to nøkler i kryss), og mer som en practical joke fikk han i tillegg påskriften "in service of Mr. William Roberts" på vaskelappen! Dette førte til at iløpet av kort tid og fremdeles rundt om i Europa går gråkledde katolske prester med budskap om at de egentlig jobber for Mr. Roberts! =)

Vel, nok om hans forretninger og mer om hans kvinner. For med pengene kom elskerinnene, ja de stod visst nærmest i kø. Etter 8 år med utroskap hadde hans kone fått nok (meget forståelig, spesielt ettersom han ikke valgte å legge særlig skjul på den utenomekteskapelige aktiviteten). Ekskona fikk huset og halve formuen, mens Mr. Roberts bestemte seg for å slutte å jobbe, og heller dra til sjøs. Så som 48-åring pensjonerte han seg og mønstret på en seilbåt. Etter to år med opplæring og en kvinne eller to i hver havn bestemte han seg for å kjøpe sin egen båt. Valget falt på yachten "El Karim", tidligere eiendom av det Saudi-Arabiske kongehuset. Yachten tok også veien innom presidenten av Algeria før den fant veien til Mr. Roberts. De siste 12 årene har han bodd i Venezuela, hvorav de siste 4 på øya Isla de Margarita. Hvilket førte til vårt møte med denne fargerike pensjonisten. De siste to dagene har vi som sagt vært sammen med denne historiefortellende millionæren, som blir stadig mer religiøs og sentimental på sine eldre dager. Han skulle visstnok gitt alt han har og alt han noen gang har hatt "only to experience true love, just once"! Ord til ettertanke for de av oss som er lykkelig som liten!

Vi fikk begge gleden av å kjøre hans splitter nye Honda Pilot, forøvrig en spennende erfaring i den venezuelanske trafikken...


Her forklares sjøveien til Den dominikanske republikk!


Dagen ble avsluttet med solnedgang ved en av hans favorittstrender i hele verden! =)


Tekst: Martin Foto: Gunnar og Martin


Ps: Som svar på problemet hans anbefalte vi norske kvinner, så single kvinnelige lesere i alderen 25-80, vær på vakt! (skjønt den påfølgende replikken var: "been there, done that")

1 kommentar:

  1. Jeg åpner bloggen og er like spent hver dag om det har kommet nye innlegg, veldig spennende å lese! Forstår at det er mye spennende å oppleve der på den andre siden av kloden. Ønsker dere god tur videre! Dere har jo bare så vidt starta! Så hva blir det neste?!
    Hilsen til dere begge fra Martinmamman

    SvarSlett