José Luís

I løpet av dagene vi har tilbrakt på Isla de Margarita har vi stiftet bekjentskap med flere fascinerende personligheter. Å bli kjent med et nytt land og en ny kultur, er å bli kjent med menneskene som bor der. Men ofte er de menneskene vi blir best kjent med langt fra det man kan kalle gjennomsnittlige venezuelanere... Men tilsammen gir de oss kanskje et fornuftig bilde av landet de alle er så glade i! ”Patria socialista, o muerte!” er slagordet til et klart flertall av dem (et sosialistisk fedreland, eller døden!).

Blant disse høyst bemerkelsesverdige karakterene finner vi vår kjære hotellvert, Ire og Chavéztilhenger, Michael Harkness (bildet). Bartender og massør, Carina. - Hun lar heftige salsarytmer mikse drinker til enhver anledning. Vår gode italienske venn som introduserer seg som ”Salvatore. - You know, like Jesus Christ” (leses med ekstremt overdrevet italiensk aksent). Videre må dollarmillionær og verdensomseiler, Mr. Roberts nevnes. Han deler gladelig livshistorien sin, som i korte trekk er; født fattig, blir rik på tysk tekstilindustri, får kone, får kjæreste, får fyken av kona på grunn av kjæresten, reiser rundt på de syv hav i 14 år, mens han oppretter romanser i hver havn, besøker søsteren hjemme i Irland en måned i året (forøvrig den eneste måneden i året han ikke har sex) og går så tom for penger etter hvert. I dag lever han alene på øya her, ser på CNN og BBC (han hadde ikke snakket med folk på ei uke når vi møtte han), og sier han ville ha ofret alt han har og noen gang har hatt, hvis han bare kunne oppleve ekte kjærlighet en eneste gang i livet.

Mannen denne artikkelen forøvrig egentlig dreier seg om, og som vi endelig nå har kommet til, kaller seg José Luís og er taxisjåfør. Født i Caracas, oppvokst på Tenerife og nå bosatt på Isla de Margarita. José kjenner hele øya som sin egen bukselomme og kan fortelle deg hvor du får servert den beste drinken, hvor de byr på den beste fiskemiddagen, hvilken strand som har den mykeste sanda, hvilke bølger på øya som er høyest, hvilket hotell som er dyrest og hvor du får den fineste solnedgangen, for å nevne noe. Men det er ikke hans kjennskap til denne øya som forleden dag fikk to spente nordmenn til å slå opp øynene for dette offer for vår geniale skapers elleville humor og fantasi. Denne taxisjåføren, kjære lesere, framstod som det lykkeligste mennesket undertegnede noen gang har møtt!

Det var på vei til dykkinga på naboøya, ”Los Frailes”, vi var så heldige å komme over denne fargeklatten. Et fast håndtrykk, en high five og et klapp på skuldra, så satt vi i bilen. Det første vi legger merke til er hans høyt overdrevet C-stilling i førersetet, da det kunne se ut som han lente panna inntil frontruta. En gammel, trang Hiacelignende dverg av en bil som tvinger fram aggressiv kjøring i kombinasjon med hans uheldige evne til å holde blikket festet på personen han snakket med i stedet for veien, gjør dette til en over gjennomsnittet spennende tur. I baksetet sitter hans tjuesju år yngre kjæreste og er enig med alt som blir sagt. José Luís sørger for å holde praten i gang om øya og alt han skal vise oss for bare 25 euro, hvis han får sjansen... To ganger stoppes bilen i påvente av udugelige lastebilsjåfører som rygger ut i veien. ”Nå”, tenker jeg. ”Nå kommer det et lite ukvemsord snart, noen aggressive håndmanøvre ut av vinduet eller i hvert fall et lite tut. Et lite sukk kanskje? José Luís humrer, følger spent med på ryggingen, humringa bryter ut i et kort, men konsist latteranfall før han strekker hodet ut av vinduet og gir lastebilsjåføren et kompliment for fin kjøring! Stikk i strid med kulturen hans landsmenn har tillagt seg på veien...

Blir han lei av å prate om øya og guidingvirksomheten sin vrenger han opp musikken og plystrer noen ukontrollerte toner som kunne vært ”Ja vi elsker” for alt vi vet. En voldsom og aggresiv latter detter ut rett som det er, og oj, der kom det en ny high five som venter på svar. José Luís byr på alt han har, og ja, han er en ufattelig hyggelig person. Etter tjue minutt med han kan man lure på hvorfor man i det hele tatt har tenkt negativt om noe som helst.
”I Spania er alle ærlige, men det er forferdelige personligheter ellers. Her i Venezuela er alle mennesker fantastiske, men du kan ikke stole på noen.” Sier han og blunker. ”Vi skal tenke litt på den guidinga di”, sier vi og tar farvel. Et klapp på skuldra er det siste han gir oss, før vi slitne trekker oss tilbake til hotellet.

Et par dager senere erverver Martin informasjon som ikke overrasker oss i det hele tatt, men som snarere tvert imot er forklarende for den overdrevne entusiasmen José Luís besitter: Han er øyas hovedimportør og distributør av kokain, noe som også forklarer alle som vinker og smiler til han idet vi suser forbi... Han er angivelig alltid høy på kokain, med mindre han er for full til å ta noe... Uansett en hyggelig person!

Tekst og Foto: Gunnar

...syyk! =(

I dag er Martin syk... Forkjølelsen meldte ankomst i går, antagelig grunnet de siste dagers dykking (det har ennå ikke latt seg ordne med et undervannskamera, så dokumentering kan ennå ikke fremlegges i henhold til antydning i forrige blogginnlegg). Martin ligger derfor flat i dag mens Gunnar derimot sprader rundt i solen og drikker smoothie til den store gullmedalje. En teori vedrørende den urettferdige helsemessige tilstanden er enkeltes endring i studiefokus! For mens Gunnar de siste dagene har befattet seg med boken "kirke og misjon gjennom 2000år", har Martin brukt tiden på langt mer sekulære syssler i form av prosjekt "ervervelse av internasjonale dykkesertifikater" (les: PADI advanced open water diver). Som dere kan se av bildet har all tid og krefter gått med til studiene...

For den som lurer på hvorfor jeg plutselig har skrevet et helt blogginnlegg om meg selv i 3. person, vil jeg bare vise til den nåværende helsetilstanden...

Tekst: Martin Foto: Gunnar

Gunnar fyller år!

I morgen, 26.08.2009 fyller denne kjekke karen 21år!

Gratulasjoner mottas helt sikkert med takk!

Glad jeg har slik en turkamerat av et slikt kaliber! Reisen ville langt ifra blitt den samme uten deg Gunnar!

10 bra ting med Gunnar:
- Han er en god venn!
- Han overrasker stadig!
- Han kan brukes til nesten alt (for tiden mest frekventert som tolk)...
- Han er en ordentlig luring (jf. bilde i denne teksten).
- Han lar seg ikke stresse (iallfall ikke til nå, trass diverse oppdukkende hendelser som ville utløst stressnykker hos den mest avbalanserte, tørre og kjedlige nordmann).
- Trass sistnevnte kvalitet, er karen full av energi, entusiastisk og ser humoren i en hver utfordring!
- Humørsvingninger har til nå uteblitt = alltid blid!
- Vi deler mange interesser, deriblant: foto
- Turer og trening
- Dykking

Som nærmest direkte følge av siste punkt på oppramsingen, blir morgendagens evenement feiret med et dykk blant det karibiske havs utallige fiskesorter og enedeløse fargerike koraller! Forhåpentligvis vil bildemateriale fra undervannsekskursjonen foreligge i morgendagens blogginnlegg! =)

Tekst og Foto: Martin

¡Isla de Margarita!

Aquí hay olas grandes y mucho sol! =) Det karibiske hav, alt hva man har drømt om, og enda litt til! Storbylivet var ikke så innbydende som vi først hadde håpet, så da vi fant en buss som gikk ut til kysten var det ingen tung besluttning å dra fra Caracas. Gårdagen gikk stort sett med på busskjøring (6t), køståing (4t), ny køståing (6t) og båtkjøring (6t)... Som dere ser utgjør dette praktisk talt et helt døgn, forøvrig nesten uten mat (1 pk oreokjeks og 3l vann)... Men guttene har da vært gjennom hardere prøvelser det siste året, og skjelden har det gitt slik avkastning!

Vi sjekket i dag tidlig inn på "Hotel Patrick", som med sine 9 små rom utgjør det triveligste hotellet du kan tenke deg!


Eieren er ire og ga oss kjapt en inføring i venezuelansk økonomi. Vi innser begge at kristendom kanskje ikke er faget å studere for å få inngående kjennskap til slike verdslige syssler, men i korte trekk gikk økonomiinnføringen ut på at når en utlending bruker visa/mastercard (eller hva som helst annet lommeboken måtte begjære av plastikk) for betaling her i landet går ca 70% til regjeringen! Hakeslipp? Men som ire og hotelleier hadde han selvfølgelig noen tips å komme med:
1. Hotelloppholdet betales med PayPal (transaksjon fra konto til konto, slipper det fordyrende mellomleddet staten)
2. Ta ut penger på svartemarkedet (også ved transaksjon fra konto til konto), og få ca 65% mer ut av de norske kronene!
Dette fører til at vi i fremtiden ser ut til å være godt innenfor dagsbudsjettet vi på forhånd hadde satt oss på ca 200NOK!
Happy times!

Dagen i dag har gått med til bading og solslikking på playa de caribe!

Det ser forresten ut til at trådløs internett er mer eller mindre standard på hotellene rundt omkring, så stålsett dere for nye reisefristende blogginnlegg!

Tekst og foto: Martin

Resymé første døgn:

Tidsangivelser GMT-4:30...

06.30: Tydeligvis oppstarttidspunkt for venezuelansk bygg- og anleggsarbeid...

07.00: På leting etter en fungerende minibank blir vi kontaktet av en hyggelig mann med navn José som er veldig interessert i norsk gateverdi på kokain. Da han skjønner at vi ikke kan hjelpe han, samt at vi takker nei til å bli med for å ta en øl til frokost (forøvrig i et trangt smug), ser han litt oppgitt på oss og spør om han i det minste ikke kan få lommepengene våre! Han ble svært så bedende etterhvert, og siden vi ikke hadde all verden på oss, tømte vi lommene og fikk fred...

08.00: Frokost!
08.30: Åpen bank! Vi kan kjøpe oss billetter til metroen (krever cash).
09.00: Ankomst Plaza Bolívar, en liten park med flott flora og dyreliv!





11.00: Martin lar hår og dun falle under høvelen til en driftig frisør...



12.30: Vi innser at venezuelansk økonomi har vært i kraftig vekst det siste året, og slår fra oss å finne noe billigere hotell i Caracas, vi betaler for en natt til på Hotel Broadway og beslutter å bruke morgendagen på å reise til Isla de Margarita!

13.00: Middag, sushi! ...nam! For innvidde og ellers spesielt interesserte kan vi meddele at måltidet besto av 8 Maki California Roll, 8 Maki Spicy Tuna, 5 Chicken Tempura. Selvfølgelig med tilhørende wasabi, ingefær og sake!




16.00: Tid for studier! Som kanskje ikke alle lesere vet, så er det altså et faktum at begge reisende prøver å tillegge turen et snev eller to av seriøsitet. Ikke bare har vi intensjoner om å være velgjørere dit vi kommer, men vi tar også fag ved Norsk Lærerakademi (NLA) i Bergen mens vi er ute og reiser! Faget er "Kristendomskunskap, religion, livssyn og etikk - 1" og tilbys som såkalt fleksibel utdanning (FLUT). Vi tester fleksibiliteten til det ytterste idet vi drar med oss studiet til den andre siden av jorda, noe som setter desto større krav til egen studiedisiplin... Lesing allerede første dag tegner godt, men så er det heller ikke noe lettvektsfag vi skal avlegge eksamen i. Vi har trossalt med oss nesten like mange kilogram bøker som baggasje forøvrig, noe som antagelig kommer til å få en viss gjenspeiling i kommende dagsagendaer...

21.00: Middag nr.2/kvelds (pizza)
22.00: Bloggskriving, tannpuss og god natt! =)

Vi har dessverre ingen garanti for internettdekning dit vi kommer, men frykt ikke, når behovet blir for presserende skal vi da alltids få gitt et lite livstegn fra oss!

PS: Veldig morsomt å se at så mange besøker bloggen vår! Legg gjerne igjen en kommentar! Hasta luego!


Tekst: Martin Foto: Gunnar

¡Caracas!

Dette er det første av forhåpentligvis mange blogginnlegg fra Gunnar og Martins Sør-Amerikaeventur! Her kan du bevitne våre underfundige reiseskildringer, oppdukkende refleksjoner uttrykt i poetiske ord og vendinger, samt bilder av mer eller mindre dokumenterende grad. Sist men ikke minst vil nok denne bloggen være åsted for hilsner hjem til våre respektive bedre halvdeler, familier, venner, fanatiske blogglesere og ellers interesserte.

Vi har nylig ankommet Caracas, Venezuela. Med sine 30°C og pjuskregn fikk vi ett dampende førsteinntrykk av landets hovedstad. Selv om byen ikke er så imøtekommende for lavbudsjettreisende som vi hadde håpet, må vi kunne si at vi er godt fornøyd med utfallet av søken etter første natts rede. Vi har tatt inn på Hotel Broadway, som med sine godt gjemte 3 stjerner tilbyr varmt vann i dusjen og to stk 20cm for korte senger til den nette sum av 225 bolivares (1 bolivar ≈ 3 Nok). Skuffelsen over prisnåvet lot riktignok veie litt opp for seg da det ble klart at trådløs internettdekning hørte med i prisen, men det rokker nok ikke morgendagens agenda om å finne et billigere tilfluktssted!

Utsikten fra hotellrommet

"Gutten på det blå rommet"

Ps: Blogging er strengt tatt et envegskommunikasjonsmiddel, men siden det er mulig å legge til kommentarer, og vi er sikre på at opptil flere av leserne kribler etter å stille spørsmål, komme med lykkehilsninger, formaninger (moderlige- og/eller faderlige råd) og øvrige synspunkter. Garanti kan dog ikke stilles for at vi gjør stort mer enn å ta formaninger og synspunkter til etterretning...

Tekst og foto: Martin