Sørest i Sør Amerika

Vaart sørligste punkt pa reisen er naadd. En flytur fra Buenos Aires førte oss til El Calafate, en liten landsby ved kanten av den patagonske fjellkjeden paa grensa til Chile. Dette er et godt utgangspunkt for aa naa natur og nasjonalparker med ville fjell, isbreer og masse masse skog. Vi pakket telt og sovepose og stakk paa tur.
Forste dag gikk vi innover en dal mot en plass som det var lov aa sla opp telt. Innerst i dalen laa det en stor isbre som vi kunne skimte savidt i det graa ruskevaeret. Her i Argentina er det ikke lov aa brenne baal, og bare lov aa slaa opp telt paa bestemte teltplasser. Dette er et resultat av turister som ikke har tatt nok hensyn til naturen. Tross masse skilt og info om aa la vaere aa kaste soppel, saa vi mer her enn i Norge. (Bilde: "Monument over den forstyrrede vandrer, dette ble foraarsaket av en sigarettstump").

Andre dag fikk vi klart og fint vaer og behagelig turtemperatur paa rundt 15 grader. Vi tok med oss teltet og gikk videre i nasjonalparken for aa se de beromte klatrefjellene Fitz Roy og Cerro Torre. Heldige som vi var fikk vi se hele Fitz Roy (overste bilde) i et glimt da skyene glemte aa dekke fjellet til for oss. Da vi hadde sett oss mette og Gunnar hadde tatt nok bilder gikk vi nedover dalen og ut av nasjonalparken. Her fant vi oss en teltplass som vi kunne tilbringe natten.

Slutten av turen ble litt punktert. Paa vei inn i en dal utenfor nasjonalparken fikk vi vite at denne dalen og resten av naturomraadet utenfor nasjonalparken er privat omraade. Her var det ikke lov aa slaa opp telt, og vi maatte betale for aa komme inn. Forfjamset av de strenge reglene la vi oss paa en campingplass langs veien og ruslet tilbake til El Calafate neste dag.

I lopet av turen fikk vi all slags vaer utenom tropevarme, noe som var helt greit. Vi har sett mektige isbreer, klare gronne isbrevann, mektige fjell og tinder, enkelt og greit storslaatt natur. Det er koselig med teltliv, teltet blir vaar lille hybel som vi kan ta med oss over alt - til en forandring fra de ulike hostellrommene er teltet det samme velkjente hjemmet vaart.

Buenos Aires

Vi har tilbragt noen fine dager i Buenos Aires. Tangoshow, gatevandring, biffmiddager og generelt byliv har vaert pa programmet. Dessuten har vi faatt pakker fra Norge med brunost, sjokolade og julekaker saa det har vaert rene julestemninga her. I morgen gaar turen videre med fly til El Calafate hvor vi onsker a utforske Patagonias ville naturlandskap.

Folelsen av Europa

Fra Bolivia har vi naa beveget oss lengere soer, til Argentina. Landet som er kjent for god vin, biff og tango har vist seg som en enorm forskjell fra Bolivia. Til tross for store okonomiske kriser for bare et tiaar siden og mye politisk rot, ogsaa i dette landet, er Argentina i dag et av Soer-Amerikas rikeste land.

Fra den Bolivianske grensa til Salta har vi reist videre til vinbyen Cafayate og kulturbyen Cordoba og naa endelig i hovedstaden, Buenos Aires (bilde: Gunnar foran parlamentsbygningen). Landskapet er frodigere, hoydemetrene faerre og maten bedre. Argentina har til naa framstaatt som en vestlig oase fra indianere, tiggere, daarlige veier og utrygge stroek. Utenbys-opplevelser har derimot minket. Prisnivaaet er jo selvfolgelig et helt annet her.

Buenos Aires er varm. Med opp imot 30 grader midt paa dagen er det lett aa bli litt daff. Fotballkamp og tangoshow staar blant punktene paa onskelista. Med en uke i byen haaper vi ogsaa aa kunne slappe litt av fra all fartingen den siste tiden. Vi gleder oss til aa nyte det byen har aa by paa.

Uyuni

Bolivias kanskje mest kjente turistatraksjon strekker seg over 10.582km² og bestaar av i all hovedsak salt. Den er verdens stoerste salt-oerken og ligger ca 3700 meter over havet. Det antas at 10 milliarder tonn salt ligger bevart her. Pa grunn av en stor overflate, liten hoydeforskjell, toerr luft og klar himmel er dette ellers en et utmerket test-omraade for satelitter. Av en eller anna grunn melde vi oss opp til en tre dagers jeep tur paa saltvidunderet og forberedte oss pa en ultimat "been there, done that"-opplevelse.

Sammen med oss i jeepen sitter et ungt australsk par og to colombianske advokater. Guiden vaar, Braulio, har kjort denne runden i snart tretten aar. Det er ni dager siden hans forrige fridag og tygger derfor konstant coca-blad for aa ikke sovne. Betryggende!

Jeepen ruller fra fastlandet over pa salthavet. Et tynt lag med vann dekker overflaten og speiler den knall blaa himmelen over oss. Vi skal til en oey midt pa sletten. Langt der borte kan det se ut som den flyver i luften pga speilingen fra vannet. Alt rundt oss flyver faktisk. En annen jeep, en buss, andre turister. En av mine mest absurde og surrealistiske opplevelser har nettopp startet.




Dag to beveger vi oss over fra salt til sand. Denne oerkenen henger sammen med Atacama-oerkenen i Chile, verdens toerreste oerken. Allikevel lever det et utrolig dyreliv her. Innsjoene vi besoeker er fulle av mineraler og gjor det blant annet mulig for tusenvis av flamingoer aa leve her, i nesten 4000 meters hoyde.

Torr orken til tross, fjellene rundt her byr pa mange forskjellige farger og former. Et savn og en anger senker seg over meg. - Geologikunnskaper for aa forstaa noe av det jeg ser rundt meg og norsk-kunnskaper til aa beskrive dem. Den toerre oerkenen, den surrealistiske opplevelsen paa saltoerkenen, de sterke og klare fargene, de heftige fargekombinasjonene, fjellene og steinene rundt oss i alle mulige merkelige former, flamingoene som leter etter mat i knall roede, gule eller blaa innsjoer. Alt sammen er bare helt fantastisk!

Det hele fortoner seg som en biltur gjennom eventyrverden. Snipp, snapp, snute. Dag tre var eventyret ute...

Skrevet av Gunnar