Sammen med oss i jeepen sitter et ungt australsk par og to colombianske advokater. Guiden vaar, Braulio, har kjort denne runden i snart tretten aar. Det er ni dager siden hans forrige fridag og tygger derfor konstant coca-blad for aa ikke sovne. Betryggende!
Jeepen ruller fra fastlandet over pa salthavet. Et tynt lag med vann dekker overflaten og speiler den knall blaa himmelen over oss. Vi skal til en oey midt pa sletten. Langt der borte kan det se ut som den flyver i luften pga speilingen fra vannet. Alt rundt oss flyver faktisk. En annen jeep, en buss, andre turister. En av mine mest absurde og surrealistiske opplevelser har nettopp startet.
Torr orken til tross, fjellene rundt her byr pa mange forskjellige farger og former. Et savn og en anger senker seg over meg. - Geologikunnskaper for aa forstaa noe av det jeg ser rundt meg og norsk-kunnskaper til aa beskrive dem. Den toerre oerkenen, den surrealistiske opplevelsen paa saltoerkenen, de sterke og klare fargene, de heftige fargekombinasjonene, fjellene og steinene rundt oss i alle mulige merkelige former, flamingoene som leter etter mat i knall roede, gule eller blaa innsjoer. Alt sammen er bare helt fantastisk!
Det hele fortoner seg som en biltur gjennom eventyrverden. Snipp, snapp, snute. Dag tre var eventyret ute...
Skrevet av Gunnar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar