Vi har for alvor kommet inn i indianerland. Amerikas lengst bebodde by, Cusco, er et must for alle reisende i Peru. Allikevel er ikke gatene så fulle av turister som det ofte er. Machu Pichu er nemlig stengt etter jordras tidligere i år, så verdens mest kjente turistattraksjon får vente.
Pisac er en liten landsby utenfor Cusco med et fargerikt sondagsmarked. Her tilbragte vi både timer og kroner for vi dro opp i fjellene bak landsbyen. Der lå vår Machu Pichu-erstatning; Pisac-ruinene. Ruiner er ruiner, stort sett stein. Allikevel er det jo spesielt å tenke tilbake på livet som en gang var her. Vi gikk i "gatene", inn i rommene, så hvor de jobbet, hvor de badet og hvor de sov. Vi loftet på en stein i en av veggene, ca 40x15x30 cm, og undret oss på hvordan i all verden den 20 ganger storre steinen like bortenfor kunne bli fraktet dit den lå.
Oppe i fjellsida kan dere se spor som det kraftige regnvaeret legger igjen. Vann og gjorme fortsetter ned i dalen, inn i hus og odelegger veier og bruer. Til gjengjeld blir landskapet gront og vakkert, noe dere kan sammenlikne med
Anne og Martins bilder fra samme plassen i november like foer regntiden.
Incaene bosatte seg i vakre omgivelser. Etter noen måneders regntid er dalene gronne og frodige, og vandreturen i ruinene var nydelig der man kunne se innover i "Den hellige dalen" (Valle Sagrado).
Pisac er en liten landsby utenfor Cusco med et fargerikt sondagsmarked. Her tilbragte vi både timer og kroner for vi dro opp i fjellene bak landsbyen. Der lå vår Machu Pichu-erstatning; Pisac-ruinene. Ruiner er ruiner, stort sett stein. Allikevel er det jo spesielt å tenke tilbake på livet som en gang var her. Vi gikk i "gatene", inn i rommene, så hvor de jobbet, hvor de badet og hvor de sov. Vi loftet på en stein i en av veggene, ca 40x15x30 cm, og undret oss på hvordan i all verden den 20 ganger storre steinen like bortenfor kunne bli fraktet dit den lå. 
Oppe i fjellsida kan dere se spor som det kraftige regnvaeret legger igjen. Vann og gjorme fortsetter ned i dalen, inn i hus og odelegger veier og bruer. Til gjengjeld blir landskapet gront og vakkert, noe dere kan sammenlikne med Anne og Martins bilder fra samme plassen i november like foer regntiden.
Incaene bosatte seg i vakre omgivelser. Etter noen måneders regntid er dalene gronne og frodige, og vandreturen i ruinene var nydelig der man kunne se innover i "Den hellige dalen" (Valle Sagrado).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar