Valle Sagrado

Onsdag morgen la jeg og Anne ut på rundtur i Incaenes hellige dal "Valle Sagrado". En rundtur som skulle by på spektakulære arkitektoniske fremtoninger fra så vel Incaenes som Conquistadorenes imperium. ...men visuelle inntrykk var ikke det eneste vi skulle sitte igjen med etter en reise gjennom Perus høykulturer og høydekurver! For i omvendt proposjonal takt med økt produksjon av røde blodlegemer, avdempes produksjonen av de hvite, og et allerede kjempende immunforsvar fikk sitt å stri med da tyfoidbakterien bestemte seg for å vise sitt nærvær. Mer om hvordan dette fortonet seg i neste blogginnlegg!

Så for å bevare en viss kronologi i gjengivningen av våre eventyr her i dette fjellbefengte kontinentet kommer nå en liten beretning om hva som kan sees og oppleves til den nette sum av 150NOK, når man først befinner seg i Cuzco, Incaveldets hovedstad gjennom 300 år. Turoperatørene i denne byen oppleves å være like tallrike, innpåslitende og blodsugende som myggen i en ekte nordnorsk midtsommeraften. Men etter flere dagers research og unnamanøvre fra de mest opplagte turistfellene endte vi med en selverklært VIP-guide med navn Marc Antonio.

For lokasjoner med så rik og spesiell historie som Valle Sagrado, trenger man bare en busslast med turister og en flerspråklig guide for å gjøre opplevelsen til et minne for livet. Med eksklusive "just for you" faktaopplysninger, bilder med rekonstruksjonsillustrasjoner og "gratis" (jf. Alanis Morisettes "Ironic", 2.verselinje 2.vers) bevertning i form av schnapps ved rundturens ende, var samtlige av dagens turistpassasjerer i godt lynne ved avstigningen i Cuzco.

Her kommer noen fotografier med begrenset bildetekst (likeså mye på grunn av overveldende informasjonsstrøm under selve evenementet som på grunn av siste dagers helsetilstand).
Incaenes soltempel i Pisach

Ruinene av bøndenes bolighus

Åkerterrasser på 3500moh vitner om Incaenes storslotte agrikulturelle samfunn.

Tekst og foto: Martin