I hjertet av byen

I Venezuela og Colombia heter de Simon Bolivar. I Peru er det snakk om Plaza de Armas. Her i Bolivia har de fått navn etter nasjonale festdager. Det er sentrumsparken det er snakk om. Parken midt i byen. Ofte omgitt av byens katedral, presidentpalass, stortinget eller et heftig luksushotell.

Her samles familiene på sondager og pensjonister okkuperer benkene under resten av uken. Midt i parken tårner en staut steinfigur opp (ofte Simon Bolivar) omgitt av lóver, tigre, i noen tilfeller Maria, eller andre symbol som kan kaste et godt lys over helten. Palmer og fargerike blomsterdanderinger gir frisk luft i ellers ofte sterkt forurensede byer. En og anna bikkje lusker rundt etter en matbit, mens hundrevis av duer flakser fram og tilbake mellom benkene for litt mais. Mor og far kjoper mais til ungen sin. Så leier de inn en av fotografene i parken, får ungen til å kaste litt rundt seg mens han smiler, og vips! Der har du ungen omgitt av masse duer foran Simon Bloivar og byens katedral foreviget!

Fotgrafen er bare en av mange som har arbeidsplassen sin her. Skopussere, godteriselgere, mais-damen, politiet, tyvene og ikke minst tiggerne har funnet denne parken lônnsom. Oss turister setter også pris på en benk å slå oss ned på etter en lang og innholdsrik dag. Etter hvert som vi til sammen har tilbragt ganske mange timer i disse parkene, begynner vi å kjenne igjen mye fra by til by og land til land.














Vi fâr hyppige tilbud om a kjope alt fra gelé til minnebrikker. En dag fikk vi sporsmal av en skopusser pa 12 âr om han skulle pusse sandalene vâre(!) Vi takket nei, men han kunne fâ pusse fjellskoene som Gunnar hadde i sekken. Etter vi hadde sittet en stund kom det flere gutter som slo av en prat. Én ville pusse kameraveska var, ei jente fikk resten av geléen vi spiste og en annen gutt ble litt erta av de andre fordi han var tyv.

Vi treffer mange unger som ber om penger, mat eller om vi vil kjope tyggis av de. Det kan vaere sjokkerende og tankevekkende, og viser en verden vi ikke er sa vant med.
Et tema som har opptatt vâr interesse langs vâr vandring i alle parkene, er duer. Duene er som i Norge; nebb, fjaer og kurring. Det vi har observert her er overhodet ikke spesielt for denne verdensdelen, tvert i mot kan det sikkert oppleves ved Trondheim Torg ogsâ, men kanskje ikke på denne årstiden. Vi snakker om hann-duens flôrting og hunn-duens flukt. Her er det hann-duen som fanger blikket. Når han finner ei bra due (det tar ofte ikke så lang tid) småjogger han bort til henne og blåser seg opp. Han sprader rundt og gjoer seg så hoy som mulig, mens han snurrer rundt og rundt. Når hunn-duen blir oppmerksom denne oppforselen springer hun vekk. Hannen folger etter i imponerende staut positur, tar dansen på nytt og folger etter. Hvis hun-duen springer raskt nok, gir han opp og finner seg ei ny. Hvis ikke, får ofte flere hannduer sansen for akkurat denne dua og flokker seg rundt henne.



Slik går dagen til duene. Hvis de ikke sitter og driter på statuen av Simon Bolivar eller flakser rundt som statister til fotogene småunger, finner du de jagende etter hverandre. Dama forst, hann-duen spradende håpefull etter.

Skrevet av: Gunnar og Silje