Fjell opp og dal ned (og elv over...)

Vi har forflyttet oss nordover til Bariloche, en middels stor turistby midt i de beste innsjoe- omraadene i Argentina. Vi kjopte oss et kart og dro paa tur igjen.
Turen startet pent en rolig ettermiddag med syv timers gange. Vi kom lenger enn planlagt og var veldig fornoyde. Andre dag vaaknet vi til drypping paa teltet, og etter en kjapp frokost var vi igang igjen. Det bar gjennom tett bambuskratt og vat lyng, og etter et par timers gange var vi rennende blote. Da vi etterhvert kom oss over tregrensa ble vi veldig kalde i vinden. Skjelvende og gjennomblote kom vi oss ned i en dal og fikk satt opp teltet. Her laa vi resten av dagen og varmet oss og spiste pannekaker.
Neste dag var kanskje den vaerste morgenen vi har hatt paa tur. Alle de klissvaate klaerne maatte paa, den vaate sekken med alt det vaate innholdet maatte pakkes, deriblant teltet. Men vi saa lyst paa det, i den dalen vi var paa vei til saa vi solskinn, kanskje det holdt til vi kom oss over?
Denne dagen maatte vi gaa inn det tapte stykket fra forrige dag, saa etappen ble ganske lang. Etter et par timer kom vi oss til solsida av dalen, og vi torka. Vi gikk opp og ned i vakker natur som minner oss om Norge. Etter ni timer kom vi fram til plassen vi hadde sett oss ut, satt opp teltet og fyrte baal.
Siste dag skulle etter planen gaa knirkefritt. Vi skulle ned en dal og ankomme plassen der en buss gaar én gang om dagen til Bariloche. Vi ruslet nedover og hadde beregnet god tid. Rett foer vi var fremme moette vi ei 12-14 meter bred breelv som bukta seg gjennom dalen. Det eneste tegn til forbindelse over til den andre sida var en tynn staalvaier. Etter mye hodebry og spekuleringer klarte vi ved hjelp av militarteknikk aa komme oss over elva paa vaieren. Dette har vi desverre ingen bilder av. Naar Gunnar kryssa elva var Silje altfor opptatt med aa folge med til aa ta bilder, og Gunnar kunne heller ikke ta noen, for Silje hadde kameraet mens hun kryssa.
Heldige som vi var, rakk vi bussen fire minutter foer den kjorte. Vi var slitne og glade for aa ha kommet fram. En tur med hendelser vi ikke kunne forutsett, men akkurat saann vi vil ha det.





Den vakre breen som foraarsakte elva, lagde dronn som vi horte hele turen. Siste dagen saa vi arsaken til det vi trodde var torden...