På feil plass til riktig tid

Den siste tiden har vi gått glipp av karneval i Sør- Amerika, en heftig sykkelkonkurranse ned trappene i Valparaiso og tidenes femte største jordskjelv. Vi føler oss snytt, men nyter livet levende!

Valparaiso

Vi har kommet til Valparaiso i Chile. Etter uka med temperaturer hoyere enn det som er behagelig i Buenos Aires, har vi sett med gru fram til sommervarmen her langs Chile-kysten. Overgangen fra kalde vinder og snoe i Patagonia til Valparaiso ble allikevel ikke saa ille. Solen skinner og lar oss spasere rundt i shorts og t-skjorte, men temperaturen naar aldri svettegrensen. Da er det godt aa vaere turist.

Spasering er den beste maaten aa bli kjent med Valparaiso paa. Byen hviler paa tjueto smaa hauger i en halvsirkel rundt havnen. Opp gjennom historien har innflyttere fra hele verden formet denne byen til en unik kant av kloden. En labyrint av trapper og trange smug, i alle tenkelige forskjellige farger, snor seg oppover i de ulike nabolagene. Grafitti ser ut til aa vaere spesielt populaert her. Sterke politiske utsagn, vitser eller maling bare for fargens skyld pryder veggene langs brosteinsbelagte gater. Nydelig utsikt mot Stillehavet er aldri lengere enn et kvartal unna.

Ikke langt unna ligger stranda. Det er som sagt ikke saa varmt, men nok sol til aa bli solbrent. Etter en rask dukkert og sloeve timer med sand mellom taerne fikk vi servert oppvisning av det Chilenske flyforsvaret. Til applaus fra et gispende bade-publikum fikk vi sett utrolig stilige manoevreringer og foramsjoner i himmelen over oss.

Valparaiso overrasket, gledet og sjarmerte. Naa drar vi nordover for mer sol og strand.

PS: bilder kommer forhaapentligvis snart

Buss paa Argentinsk vis

Variasjonene mellom Sor- Amerikanske land er saa mangt. En av disse er bussene, og etter vaar siste busstur vil vi gi dere et lite innblikk i hvordan bussene er i Argentina.

En viktig faktor er setene. Du kan velge mellom halv- seng, seng eller super-seng! Paa grunn av oekonomien velger vi halvseng, noe som fungerer ganske bra.
I lopet av bussturen blir man servert maaltider; frokost, lunsj, varm middag og kaffe + kjeks.
Vi faar ofte med oss et par filmer paa veien, og til vaar store overraskelse opplevde vi bingo pa turen fra Bariloche til Mendoza! Desverre vant vi ikke vinflaska som var premien.

Buss er altsaa ikke saa verst for tiden. I morgen skal vi tilbringe enda flere trivelige timer paa buss naar vi forlater Argentina til fordel for Santiago, Chile.

Fjell opp og dal ned (og elv over...)

Vi har forflyttet oss nordover til Bariloche, en middels stor turistby midt i de beste innsjoe- omraadene i Argentina. Vi kjopte oss et kart og dro paa tur igjen.
Turen startet pent en rolig ettermiddag med syv timers gange. Vi kom lenger enn planlagt og var veldig fornoyde. Andre dag vaaknet vi til drypping paa teltet, og etter en kjapp frokost var vi igang igjen. Det bar gjennom tett bambuskratt og vat lyng, og etter et par timers gange var vi rennende blote. Da vi etterhvert kom oss over tregrensa ble vi veldig kalde i vinden. Skjelvende og gjennomblote kom vi oss ned i en dal og fikk satt opp teltet. Her laa vi resten av dagen og varmet oss og spiste pannekaker.
Neste dag var kanskje den vaerste morgenen vi har hatt paa tur. Alle de klissvaate klaerne maatte paa, den vaate sekken med alt det vaate innholdet maatte pakkes, deriblant teltet. Men vi saa lyst paa det, i den dalen vi var paa vei til saa vi solskinn, kanskje det holdt til vi kom oss over?
Denne dagen maatte vi gaa inn det tapte stykket fra forrige dag, saa etappen ble ganske lang. Etter et par timer kom vi oss til solsida av dalen, og vi torka. Vi gikk opp og ned i vakker natur som minner oss om Norge. Etter ni timer kom vi fram til plassen vi hadde sett oss ut, satt opp teltet og fyrte baal.
Siste dag skulle etter planen gaa knirkefritt. Vi skulle ned en dal og ankomme plassen der en buss gaar én gang om dagen til Bariloche. Vi ruslet nedover og hadde beregnet god tid. Rett foer vi var fremme moette vi ei 12-14 meter bred breelv som bukta seg gjennom dalen. Det eneste tegn til forbindelse over til den andre sida var en tynn staalvaier. Etter mye hodebry og spekuleringer klarte vi ved hjelp av militarteknikk aa komme oss over elva paa vaieren. Dette har vi desverre ingen bilder av. Naar Gunnar kryssa elva var Silje altfor opptatt med aa folge med til aa ta bilder, og Gunnar kunne heller ikke ta noen, for Silje hadde kameraet mens hun kryssa.
Heldige som vi var, rakk vi bussen fire minutter foer den kjorte. Vi var slitne og glade for aa ha kommet fram. En tur med hendelser vi ikke kunne forutsett, men akkurat saann vi vil ha det.





Den vakre breen som foraarsakte elva, lagde dronn som vi horte hele turen. Siste dagen saa vi arsaken til det vi trodde var torden...